horizontal rule

Home
om laget
om logoen
Severdigheter
Publikasjoner
Arkivet
Det var en gang
Smaalensbanen
Utvandring.


(foto: Asbjørn Hjorthaug)

Rittmester Harald Normanns liv og historie

Hobøl Historielag ønsker vel møtt til høstens første møte, som finner sted hos Mary Lee Nilsen på gården Vestereng, Saxebølveien 87, tirsdag 27. september 2016 kl. 19.00. Der kan du høre om  Rittmester Harald Normanns liv og historie, fortalt i ord og bilder av barnebarn og Asbjørn Hjorthaug. Rittmesteren bodde på Vestereng fra 1946 til 1978.

 

Møteprogram 2015-2016

Her kan du lese og laste ned møteprogrammet for 2015-2016

---

Årsmøte 2015 i Hobøl Historielag

Årsmøte i Hobøl Historielag ble avviklet tirsdag 24. februar (2015) i kantina, ungdomsskolen på Knapstad. På sakslisten stod følgende:

1. Årsmøtesaker
2. Kaffespleis
3. «Håndverkere og håndverkstradisjoner i Hobøl gjennom tidene»

Les årsberetningen


- - -

Hobøl kommune 
grenser til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter, Knapstad, Ringvoll og Elvestad. Europavei 18 går gjennom kommunen, og Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje.

Hobøls totale areal er på 144 km², fordelt på 35 km² jordbruksareal, 100 km² skogbruks areal og 9 km² annet areal (bl.a. byggeområder). De store skogsområdene gir gode muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og lokalhistoriske opplevelser. Det bor vel 4 600 personer i Hobøl kommune.

Om elva og bygdenavnet
Hobølelva arbeidet seg ned i den gamle fjordbunnen fra Brekke mot Høyfoss. Vannet hadde liten hastighet, men skar seg likevel ned i de løse jordlagene. I dag slynger elva seg fram over den flate dalbunnen i såkalte meandere og serpentiner. Dette danner grunnlaget for mønsteret i Hobøl kommunevåpen.

Hobølelva er som en hovednerve gjennom bygda. Hobølelva var tidligere betegnet som en av landets beste ørretelver. Den skal ha en av Norges eldste reproduserende ørretstammer (kort og butt, med hvitt kjøtt). Fortsatt er det en brukbar ørretbestand i de delene av elva som er best egnet for laksefisk. Elva følger en gjennomgående sprekksone i fjellgrunnen. Ut fra fjellstrukturen skulle elva hatt sitt naturlige utløp ved Hølen, men på grunn av yngre sprekksoner skifter elva retning ved Høyfoss og renner sørover mot Vansjø.

På strekningen fra Mjær til Brekke er det en rekke fosser og stryk. Fossene har vært viktige kraftkilder for møller, kverner og sagbruk opp gjennom tidene. Da energien ikke kunne transporteres slik som i dag, var strekningen fra Mjær til Brekke i tidligere tider et av landets tetteste industriområder.

I eldre tider het elva
Mors. Hva dette egentlig betydde vet vi ikke i dag, men det har rimligvis sammenheng med navnet Mjær, vannet som elva kommer fra. Etter elva ble også dalføret opprinnelig kalt Morsardalr, eller i yngre form Mossedal. Hobøl som bygdenavn er mye yngre. Det ble først aktuelt etter at kristendommen kom til distriktet. Da ble det nemlig bygd kirker på gårdene Hobøl og Tomter, og kirkesogna fikk så navn etter disse gårdene. Hobøl betyr ”høyt bøle” eller med andre ord en gård som ligger høyt i terrenget.
(Kilder: Hobøl kommunes hjemmesider- grafisk kart: Wikipedia)

Kjært barn har mange navn ...

I Norge er det 58 personer som har Hobøl som etternavn, 515 personer bærer navnet Elvestad, 374 personer heter Tomter, 351 personer heter Knapstad, og 45 personer heter Ringvoll, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Storflyplassen som ikke kom til Hobøl

En komité som hadde i oppdrag å komme med forslag til en storflyplass for osloområdet, la i 1970 fram sin innstilling der fire steder ble foreslått, nemlig Gardermoen, Hurum, Hobøl og Kroer i Ås. Årene gikk og i 1985 ble det foretatt nye utredninger av de samme flyplassalternativene Gardermoen, Hurum, Hobøl og Kroer i Ås.

Året etter foreslo regjeringen Brundtland at flyplassen skulle legges til Gardermoen, men flertallet i Stortinget gikk inn for Hurum, til flyselskapenes jubel. Så i 1990 legges det fram nye utredninger om været på Hurum, der antatte tåkeproblemer stoppet fremdriften i saken fram til 1992, da Stortinget, etter intens tautrekking, valgte Gardermoen.  Det først spadestikket der ble tatt fredag 13. august 1993 av samferdselsminister Kjell Oppseth.

 

Hobøls bygdebok
Hobøls bygdebok er hittil utkommet i tre bind og kan kjøpes på kommunehuset for kr. 250,- pr. bind.

   Statistiske fakta om Hobøl
 

  Hobølsangen
«Gamle Hobøl du er blitt meg inderlig kjær
i din muld vil jeg hvile en gang
Gjør mitt leie i stand der hvor kveldssolen brann
gyldner trærne der hvor fuglene sang.»
- Johan Petter Nygaard  skrev Hobølsangen
 

Noe du savner, noe du vil foreslå for hjemmesidene? Send oss e-post!

OBS! For å hindre søppelpost, må du endre siste ledd i e-postadressen fra .non til .org [og husk punktum foran org]

□□□

 

 

horizontal rule

webredaktør: Thorbjørn Koch © Hobøl Historielag org.nr.: 993 605 921